Livets små gleder

Klokken er nå kvart over fire natt til mandag, med andre ord har jeg snart bare 2,5 timer igjen av min 3. nattevakt på Hotellet. Etter en mildt sagt stressende lørdag natt er det deilig at det ikke er noe som helst som skjer her og jeg har tid til å se meg om på suitene og noen av de andre rommene her.
I går fikk jeg endelig pc'en min hit til Oslo og til min o' store glede er det faktisk usikret nettverk i oppgangen min.
Ellers er det ikke mye å melde herfra, jeg bare håper at de store kjendisene snart kommer hit, da skal jeg skrive om det med en eneste gang! Særlig hvis de har nachspiel på hotellrommet med meg til stede. Noe som helt sikkert aldri kommer til å skje, men man kan jo håpe. Det var jo derfor jeg ville ha denne jobben. I tillegg til at det med tanke på mitt alkoholkonsum de helgene jeg går ut, er bra at jeg faktisk bare kan gå ut annenhver helg nå fremover. Det betyr at fylleangsten reduseres i tillegg til alkoholutgiftene. (Ikke det at de egentlig er så veldig store i mitt tilfelle, det er en kjent sak at jeg ikke tåler særlig mye...)
Nå skal jeg se Harry Potter for 3. gang denne helgen.

comeback etter kjempesprekk

Forsøker nå på et comeback etter en kjempesprekk, noe à la Floyd Landis på Tour'en kanskje?? Håper i det minste at jeg etterpå ikke blir tatt for doping og blir borte for godt... Men er nok ingen stor fare der, eneste er kanskje kaffe. Og kaffe lever jeg på nå. Jeg følger nemlig i Hjorthens fotspor og jobber nå som nattresepsjonist på et av Oslos bedre hoteller. Vi snakker ikke Sentrum Pensjonat i Tollbugata her i gården, for å si det slik! Min første kveld på jobb har hittil fortonet seg slik:

• Et stykk parkert bil i VELDIG trang garasje. Stor utfordring fordi jeg aldri har kjørt automatgir før og fordi det var et sinnsykt styr å komme inn i garasjen (innebar bl.a nøkkelkort, BILHEIS og safe)
• Marit må faktisk bryte opp låsen på en koffert fordi eieren har glemt koden. Til Marits store glede fikk hun lov til å herpe låsen med skrujern og "stor" kraft (så stor som bare Marit kan få til)
• Jeg har sett softporn på Pay-TV'en som vi har på bakrommet
• Blitt kjeftet på av fulle gjester som ikke fikk lov til å ha nachspiel på rommet

Jeg flytter altså morgen offisielt til Oslo, inn i "min" nye leilighet som egentlig er Helenevennensin og som er blitt kjempefin etter litt innsats fra Mor og Far sin side. Hvordan livet i Oslo i ny leilighet, med ny jobb og med nytt universitet blir, det får tiden vise. Jeg vet ikke helt hva Ylva-Pylvia vil at jeg skal skrive om mitt nye krypinn, det er ikke så mye å si om det foreløpig. Det er hvitt, mangler alt untatt en STOR haug med baggasje, og jeg har ikke dusj eller vann på kjøkkenet ennå. Men duverden for en innvielesfest det blir når alt er klart (kanskje en gang neste århundre), jeg må bare passe på å be alle mine naboer skru av høreapparatene akkurat den kvelden, slik at jeg ikke risikerer noen naboklager pga bråk. Studier blir det noe av en gang i neste uke. Vi får se hvor moro det blir, men akkurat nå gleder jeg meg i det minste!¨

Nå skal jeg dope meg på litt mer kaffe (og kanskje klarer jeg å oppdrive noe mat her også??) og så se på Harry Potter på Pay-TV'en (Ja, det er riktige Harry Potter, ikke soft-porn-versjonen)

Ferie!!!

Ja, _Marit_ har endelig ferie!! Naa vil vel kanskje enkelte paastaa at jeg har hatt ferie ganske lenge, siden jeg tross alt har hatt et frisemester. Men jeg kan faktisk love, at det er ganske mye mer slitsomt aa gaa paa jobb til en fast tid hver dag, enn det er aa skulle möte opp paa universitetet en eller annen gang i löpet av dagen. Og noen dager möter man kanskje ikke opp i det hele tatt...
I alle fall, jeg har jo naa jobbet et par maaneder, men först i forrige uke fant jobben ut at vi skulle ha oppläringsuke. Joho, tenkte jeg. Litt mer penger i kassa og kanskje jeg blir kjent med noen nye folk. Stemte nok det. Men vet ikke om de ekstra pengene veide opp for den utrolig kjedelige oppläringsuka som jeg var nödt til aa väre med paa. Särlig brannövelsen var en höjdare. Siden den gjaldt en avdeling jeg ikke jobber i, skulle jeg og 2 til väre "markörer". Dvs at de andre skulle redde oss under övelsen. Vi mötte modig opp, tenkte at dette skulle vel bli litt action (hadde hört rykter om röyklegging og annen moro). Desverre tilhörte arrangörene til de mindre talentfulle organisatorene, saa det hele endte med at vi 3 "markörene" satt 4 timer og ventet paa et kaldt kaldt sted för de andre var ferdie med aa faa all informasjonen de trengte för selve övelsen. Övelsen tok 15 minutter. Vi bare luktet litt röyk. Jeg var rett og slett SKUFFET etterpaa. Og litt forbanna. Disse menneskene stjal 4 timer av mitt liv som jeg kunne brukt til noe annet!!

Men det er glemt naa. Jeg er jo paa ferie!! (Derfor alle rare skrifttegn) Av alle rare og spennende steder paa jord, saa er jeg naa i Zürich. (Eller Zürigk som de sier her) Sveits er et helt fantastisk land. Hvor ellers ville man finne paa aa si "Merci viele Mal"????? Denne söte blandingen av tysk og fransk som snakkes her, kan jo gjöre enhver spraakfantast blank i öyene. Jeg besöker altsaa Helenevennen som studerer her. Og Helenevennen bor sammen med Tysk-Canadieren. Som snakker en herlig blanding av tysk og sveitser-tysk med en däsj engelsk. Bedre kan det ikke bli! Särlig ikke naar han slaar til med et par setninger paa norsk ogsaa (noe som stort sett faar Helenevennen til aa bryte ut i latter. Jeg kjenner ingen som er en saa pedagogisk lärer som henne...) Det eneste som mangler naa, er at jeg kommer meg til den franske delen av Sveits og faar hört den faktastiske franske som snakkes der. Lurer paa om den er saa preget av tysk, som tysken er preget av fransk her. Og hvis jeg naa bare faar lärt meg Italiensk, saa er jeg jo bare nödt til aa flytte hit til dette landet hvor man kan snakke saa mange morsomme spraak paa en gang!
Ellers er Sveits et land hvor orden hersker. Tror faktisk at "Ordnung muss sein" passer enda bedre her i Sveits enn i Tyskland. Helenevennen har bodd her i 1 aar naa, og har fortsatt ikke opplevd at toget har värt forsinket. Her faar man bot dersom man gaar paa röd mann. Og man kan ikke kalle en fest for en fest uten at politiet har kommet. (Og det hender faktisk at naboene ringer politiet allerede ved midnatt en lördag...) Og en av de störste dagligvarekjedene (Migros) selger overhode ingen alkohol fordi sönnen til eieren döde i en alkoholrelatert bilulykke. Noe slikt tror jeg man ikke kan finne noe annet sted i Sveits. Jeg mener, hvem gaar og handler et sted man ikke kan faa kjöpt öl i samme slengen??

Men naa skal jeg komme meg ut i det fantastiske väret som hersker her. Hvorfor dra til Syden naar man kan reise til Sveits?

Problemer man møter i hverdagen

Noen har stjålet nettet mitt! Dvs, Lillebror har tatt den Dingsen som gjør at vi har WLan, så nå har jeg måttet flytte meg selv og min pc inn på hans rom, der er nemlig nærmeste kabel. Dingsen har vært borte en uke nå, og det ser ikke ut til å bli noen snarlig løsning på problemet. Jeg ser Dingsen ligge her på rommet til Lillebror, men siden han bare er opptatt av Dama, og jeg har teknisk innsikt på nivå med en snile, så ser det ikke ut til at den blir installert på nytt i overskuelig fremtid. Kjedelig...

Et annet problem jeg ofte har - nå er ikke jeg så flink på det med rød tråd, slik som loRdx, men jeg syns dette kan godtas som en rød tråd, i og med at det er et problem på lik linje med den manglende Dingsen som tidligere har sørget for at jeg har hatt WLan - altså, problemet består i at jeg ofte havner på feil sted etter at jeg har vært ute. Hva er feil sted? Når planen er å sove over hos ei venninne, havner jeg ofte i en seng et helt annet sted med en helt annen person. Ofte mannlig. Egentilg alltid mannlig. Sannsynligheten for at dette skjer, er selvfølgelig proporsjonal med inntaket av alkohol. Jeg tror mange skjønner hva jeg mener... I går skjedde dette da igjen. Jeg lover meg selv hver gang at jeg aldri skal drikke så mye igjen, og at neste gang skal jeg være flink og finne veien til det riktige hjemmet. Selvfølgelig blir det jo ikke slik.
Problemet ved det hele, er jo at jeg kommer opp i mange litt pinlige situasjoner. Det er jo virkelig ikke alltid at den hyggelige og sjarmerende typen jeg ble med hjem kvelden før, er så veldig hyggelig og sjarmerende når vi våkner opp dagen derpå. Men det skal han ha, han jeg tok taxi med hjem i natt, det er faktisk koselig å våkne opp og bli tilbudt stekt egg og kaffe til frokost før jeg blir kjørt dit jeg egentlig skulle ha havnet opp kvelden før. Så takk for en hyggelig kveld med påfølgende frokost, skulle ønske alle typer var like hyggelige og sjarmerende!

Men selv ikke en hyggelig type og god frokost kan virkelig kurere fyllesyke, så jeg skal snart putte meg selv godt til sengs og lade opp til nok en dag på jobb i morgen.

Playlist

Nå har jeg lurket litt rundt på en del blogger. Vet det er litt ut, men syns det er morsomt likevel. Herved presenterer _Marit_ sin iTunes random Top25

1. Romeo - Basement Jaxx
2. Together - DJ Bobo
3. Without me - Eminem
4. Me and my Shadow - Robbie Williams
5. Red Alert - Basement Jaxx
6. Picture This - Beastie Boys
7. That girl belongs to Yesterday - Gene Pitney
8. Harunos girebort - Trond Viggo Torgersen
9. I'd Rather Dance With You - Kings of Convenience
10. I Dissapear - Metallica
11. Brad Logan - Rancid
12. Easily - Red Hot Chili Peppers
13. Story of a Girl - Nine Days (featuring Blink 182, Matchbox 20, Third Eye Blind)
14. I can dream - Skunk Anansie
15. 아름다운 '세상에' 어느 가족 줄거리 - 어어부 밴드 (Uhuhboo Band)
16. Jugband Blues - Pink Floyd
17. Ces Diamants-là (Julie Zenatti/Patrick Fiori) - Notre Dame de Paris
18. Indiana Jones Theme - John Williams
19. I See a Darkness - Johnny Cash
20. Sometimes You Can`t Make It Over - U2
21. The Old Gumbie Cat - Cats
22. What A Feeling 2001 - DJ Bobo feat. Irene Cara
23. Sitting Still - R.E.M.
24. Red Zone - Robert Miles
25. A Boy Named Sue (Live) - Johnny Cash

hmm... her er det flere ting som slår meg.
- jeg er tydelig fan av musicals (Cats og Notre Dame de Paris)
- hvem i huleste er Gene Pitney?
- det var kanskje litt overkill å få 6cder med Johnny Cash fra en kamerat
- DJ Bobo x 2??!!
- Det koreanske er en liten rest fra den gang jeg hadde noe på gang med en koreaner...
Kan ikke si at lista er så veldig representativ for det jeg hører på. Men det kan hende det har noe med at jeg har 3000 sanger og hører kanskje på 500 av dem. Hvor er Madrugada? Moneybrother?

Brukne tenner

Enkelte (som f.eks _Marit_) brekker tennene opptil mange ganger grunnet en kombinasjon av overbitt og diverse uhell. Andre (som f.eks denne karen her) gjør det av ren dumskap.

Jeg vet ikke hva som er verst...

En desillusjonert idealist

Jeg ville redde verden (hvor nå enn den idéen kom fra). Helt siden jeg mitt første drømmeyrke ville jeg hjelpe. Helst alle. Og helst på én gang.

Først ville jeg bli ridende politi. Politi var viktig, de passet på at alle hadde det bra. Mitt syn på politiet var sterkt preget av Politimester Bastian og den ene gangen jeg traff ridende politi under et besøk hos min tante i Oslo. Og etter hvert også av bøkene til Anne Holt. Politi skulle jeg faktisk bli helt til jeg var 11-12 år. Da tok min kjære mor ansvar og sørget for å knuse den drømmen en gang for alle. "Du kan ikke bli politi. Du er ikke høy nok og kommer aldri til å bli det. Du kan bli politijurist." Vel, enhver som har lest bøkene til Anne Holt vet at det ikke er politijuristen som er kul, han er bare en dott. Altså måtte jeg finne meg en ny måte å redde verden på.

Kan man ikke bli politi, kan man alltids bli soldat. I FNs fredsbevarende styrker. Høres utrolig fint ut når man er 12. FN er bra og "fredsbevarende" er enda bedre. Jeg innså vel rimelig fort at det jeg så for meg i min fantasi ikke hadde rot i virkeligheten. Det er vel ingen soldat som bare er en fredsbevarende soldat. Altså risikerte jeg å måtte være "vanlig" soldat også (som om det er forskjell på å være soldat og soldat), og det ville være imot mine prinsipper. Ny drøm knust, nytt søk etter drømmeyrket.

Sykepleier for FN eller Røde Kors eller. Kan man ikke bli fredsbevarende soldat, sa kan man vel bli fredsbevarende sykepleier! Hvorfor ikke lege, spør du kanskje? Vel, min kjære far er lege, og det å være lege virket som et totalt slit. Altså måtte det bli sykepleier. Jeg skulle jobbe i flyktningleire over alt i verden hvor det var bruke for meg, og jeg skulle kjøre ambulanse selv i det verste bomberegnet. Atter en gang var det min kjære mor som satte foten ned. "Hvordan kan du regne med å skulle kunne jobbe som sykepleier når du brekker deg av å bare fjerne matrestene som ligger i vasken?". Hun hadde som alltid rett. Jeg var vel 13 år og fortsatt ikke klar for å gi opp idéen om å skulle redde verden.

Som 13-14åring var jeg ikke helt sikker på om jeg ville bli krigsjournalist eller fredsmegler. Uten at jeg helt hadde klart for meg hva en fredsmegler gjorde. Fredsmegler hørtes bare så passende ut når målet mitt var å skulle redde verden. Etter hvert landet jeg mer på journalist, og hadde faktisk ganske stor tro på yrket helt frem til jeg var rundt 19 år. Etter å ha deltatt som tilskuer på "PRIX BAYEUX – CALVADOSDES CORRESPONDANTS DE GUERRE" tre år på rad, og hvert år høre at ikke engang journalistene selv hadde veldig stor tro på at arbeidet de gjorde førte til en bedre verden, så begynte jeg også å tvile på pressens makt.

Så nå sitter jeg her. 22 år gammel. Har 3 semester med statsvitenskap og sosiologi bak meg. Har laptop, iPod, 40 par sko og kul mobil. Men har ikke peil på hvor jeg havner når jeg er ferdig studert. Og jeg kommer neppe til å redde verden.

En bloggers univers

Å skulle starte en blogg nesten 2 om natta når man skal på jobb dagen etter, er sjeldent en god idé. Gode idéer kommer sjeldent hos meg, særlig ikke om natta. En trøtt _Marit_ er nesten like ille som en full _Marit_. (Hvor ille jeg er som full skal vi ikke gå nærmere inn på her og nå, noen historier kommer kanskje senere. Vi får se...)

Marits Bøttekott fordi mitt univers er så stort eller så lite. Det handler om det som betyr noe for meg. Handler om at jeg er ekstremt glad i Helenevennen i dag fordi hun har gitt meg et sted å bo, det handler om at jeg har kjøpt meg skritteller for å gå minst 12000 skritt om dagen slik at jeg blir slank og fin til reunion-party i august, og det handler om at norske skolebarn ikke får besøke museer eller gjøre andre kulturelle aktiviteter pga. misforstått beskyttertrang fra statens side.

Er så mange som blogger så bra. Slik blir ikke jeg. Men man må ikke alltid være beste. Ikke alltid, bare nesten...